 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
ENG Linguistics SPA Lingüística |
sammendrag
Det tverrvitenskaplige forholdet mellom oversettelses- og tolkestudier på den ene siden og språkvitenskap på den andre siden har tatt ulike former i løpet av analyseperioden som dette bidraget dekker (de siste ca. 60 årene). På 1960- og 1970-tallet begynte forskere å teoretisere rundt oversettelse som en selvstendig aktivitet, og språkvitenskapen ble ansett som et naturlig sted å hente begreper fra. Språkvitenskapen gav verktøy for å beskrive og sammenligne språksystemer, og relasjonene mellom disse systemene ble oppfattet som den viktigste begrensningen i arbeidet med å utlede en ekvivalent måltekst fra en kildetekst. I pedagogiske arbeider beskrives metoder for å håndtere avvik mellom språksystemer som oversettelsesstrategier eller -prosedyrer. I denne perioden lå hovedvekten på oversettelsesrelasjoner, uansett om det var mellom språksystemer eller tekster. Det var lite metodisk utvikling i perioden, og man var avhengig av anekdotiske bevis. Samtidig var det en uforløst spenning mellom det normative og det deskriptive. Etter hvert som funksjonalistiske tilnærminger til språk og oversettelse fikk fotfeste fra midten av 1970-tallet og utover på 1980-tallet, skiftet hovedinteressen fra oversettelsesrelasjoner til oversettelse i kontekst, og forholdet mellom oversettelses- og tolkestudier og språkvitenskap ble mer kompleks. I noen arbeider har språkvitenskap stått igjen som en viktig teoretisk og empirisk inspirasjonskilde etter hvert som funksjonalistiske teorier og korpusbaserte metoder har fått større fotfeste. Et viktig metodisk fremskritt i disiplinen er den kontinuerlige utviklingen innenfor korpuslingvistiske metoder for å studere forskjellige aspekter ved oversettelser slik disse forekommer i bestemte kontekster. Samtidig har forskere innenfor deskriptive oversettelsesstudier som følger funksjonalistiske forutsetninger, vært mindre opptatt av spesifikke språkvitenskapelige teorier og mer av å utforske de sosiale strukturene, relasjonene og prosessene som oversatte tekster er laget og brukt innenfor. I nyere tids utvikling har relasjonen mellom oversettelser og mennesker (oversettere eller lesere) fått en mer fremtredende plass etter hvert som kognitiv-lingvistiske og psykolingvistiske teorier har blitt tatt i bruk. Dette har ført med seg en rekke stadig mer avanserte flermetodiske tilnærminger som ofte kombinerer korpuslingvistiske og eksperimentelle metoder med etnografiske tilnærminger.
post
 |
Sandra L. Halverson & Haidee Kotze |
 |
2024 |
 |
Halverson, Sandra L. & Haidee Kotze. 2024. "Lingvistikk" @ ENTI (Encyclopedia of translation & interpreting). AIETI. |
 |
https://doi.org/10.5281/zenodo.10943535 |
 |
https://www.aieti.eu/enti/linguistics_NOR |